Wilmas storebror, Doffen, som bor i Verdal er nå SJCH og NJCH.

 
 

 
  Vi ble interessert i denne rasen etter at vi fikk besøk av en kamerat av oss som hadde en tispe av denne rasen. Han ble med oss på rådyrjakt ved vår hytte i Mosvik. Dermed var det gjort.

Vi begynte å lete etter valper og fant til slutt en ledig hannvalp hos Martina i Sverige (Idolens Kennel). Jeg reiste over til Stockholm med fly og traff Martina og Idolens Ragge for første gang på flyplassen der i desember 2005. Vi fikk en kort halvannen time sammen på flyplassen før vi reiste nordover igjen. Husker at jeg spurte Martina om hvordan jeg skulle trene han opp for at han skulle bli en god jeger. "Bli med han ut i skogen og la han få være sammen med dere, slik at han føler at han er en del av familien, så går dette helt av seg selv" svarte Martina den gangen.

Vår familie består av meg, Anita og Erik samt Labradoren Bruno. Idolens Ragge (heretter kalt Doffen) ble godt mottatt hos alle. Doffen ble veldig glad i Bruno og de to fant tonen med en gang.

Doffen som enda bare var 4 mnd ble med på kortere turer i skogen den første vinteren. Vi felte 2 rådyr de to siste helgene i desember (2005). Vi hentet da Doffen og satte han på det ferske sporet av dyret og slapp han. Doffen snuste da ivrig i sporet, sprang i sporet og på dyret. Doffen var litt skeptisk til å begynne med, men etter en stund så begynte han å nappe/sleike på det. Doffen fikk hele denne første vinteren, våren og sommeren gå mye løs i skogen sammen med oss. Var ute (ute av syne) en stund og kom så tilbake til oss, lykkelig og glad. På våren mens det enda var snø, slapp jeg Doffen på helt ferske rådyr spor, en tre fire ganger (Doffen 7-8 mnd). Han tok da los og var borte (på los) en 10 til 15 min før han kom inn igjen.

I løpet av våren/sommeren 2006 hadde Doffen blitt en apporterende Petit, noe vår labrador Bruno hadde lært han. Som kjent så elsker labradoren å apportere i vann, dette var noe Doffen også ville, så vi måtte nå kaste en pinne til Bruno og en til Doffen. Doffen svømmer rett ut og henter pinnen, om det så er i sjøen eller i en stri elv.

Så kom endelig høsten 2006 og rådyrjakten starter. En meget spent jeger slipper Doffen for første gang. Ingen ting skjer!!!! Vi gikk igjennom terrenget og Doffen søker ut og kommer inn, dette skjer 7-8 ganger mens vi sakte går igjen området jeg hadde plukket ut. Doffen er kjempe lykkelig og kommer inn og spretter og danser, mens jegeren er sur og misfornøyd!! Husker min bror ringte meg og lurte på hvordan det gikk. Skal selge den f...... hunden, skal ha en som jakter sa jeg til han. Vi tok oss en pause og gikk så over til et annet område. Det gikk 2 minutter, og jeg såg Doffen begynte å bli ivrigere og ivrigere, boff-boff sa det en 5-6 ganger, deretter så gikk losen så hele skogen rista. Etter 15 minutter kommer Doffen med 3 rådyr, disse går han med i 45- 50 minutter før han slipper dyrene og kommer inn til meg. Nå var både hund og jeger fornøyd (måtte faktisk felle en tåre da). Måtte ringe brutter`n og fortelle at jeg nok hadde fått tak i verdens beste jakt hund og at det ikke fantes nok penger i verden til at jeg skulle selge den nei.

Deretter gikk det slag i slag, vi fikk skutt 8 rådyr for Doffen denne høsten. Han kom med Elg, Hare og Rev også, men vi skaut aldri dette for han. De gangen han kom med "feil" dyr gikk vi i sporet etter dyret og stoppet Doffen. Deretter ble han tilnærmet ren på rådyr. Det hente noen ganger at han tok ut elg, men kom ut igjen med rådyr, så han har tydeligvis skjønt hva vi helst ønsker.

Doffen er i dag en fantastisk jeger, er det rådyr i terrenget så finner han de garantert. Loser på de i opptil tre timer, om det ikke smeller før, han kommer alltid tilbake til oss, og vi kan fortsette jakten.

Doffen er i dag Svensk og Norsk jaktchampion takket være min kjære samboer Anita, som har reist til Sverige (Stockholm) og ordnet med prøver etc. Se eget avsnitt "jaktprøver"

Doffen har nå i høst hatt los på over en time på gaupe!!  Gaupene kom på post til tre av oss, samt andre gang hoppet en gaupe opp i et tre 30 meter fra min post. Synd at gaupe jakten ikke har startet enda

Det er en del her i Trøndelag som nå begynner å få opp øynene for denne rasen og ihverfall de som har vært så heldige å få være med på en jaktdag med Doffen. For det første, så høres disse hundene i terrenget, de er veldig spornøye og ikke minst, de kommer tilbake til hundefører etter 1 til 3 timer. Vi slipper dermed å sitte å drikke kaffe og å vente på hund resten av dagen, dersom dyrene kommer unna postene på det første drevet. Vi har altid med oss hunden hjem etter endt jaktdag. Petitene er røffe hunder som elsker kratt skog og tåler mye snø, dersom de har skikkelig pels vel å merke.

Han er en fantastisk familie hund, som alltid er rolig og behagelig å ha i hus. Han går veldig bra sammen med barn og andre dyr (ikke jevngamle hannhunder kanskje). Han er trøtt om morgenen og kan være litt treig å få opp da, men tar vi på oss ytterklær, så står han der som et lyn og er klar!! Vi er masse ute med hundene våre, sykler med de og holder de i god fysisk form, slik at når høste kommer er til klar for hardkjør hvor vi jakter ca 3 dager i uken med de.

Med hilsen en lykkelig jeger.